TURSTI 1

Attgrodde stiar.

I eldre tider nytta folk på kysten mest sjøvegen for å forflytte seg mellom bygdelaga,

særleg dersom det var tale om nyttetransport av varer.

Nokre bygder låg likevel slik til, at avstanden mellom dei var mykje kortare til fots enn sjøvegen.

Av den grunn oppstod eit nettverk av godt opparbeidde stiar og gangvegar.

I dag har bilvegen overteke, og mange av stiane gror att av di dei ikkje lenger er i bruk.

Bygdelaga her ikring tek no på nytt til å interessere seg for dei gamle ferdselsvegane og

ønskjer å ta dei i bruk som turvegar. Dei gjennomfører prosjekt med oppmerking, klyppe vekk hindrande vegetasjon og restaurere bruer etc.

I ein liten serie skal vi no ta føre oss nokre av dei gamle ferdselsvegane mellom våre bygdelag.

Stien mellom Sandvik og Høyvik.

Folk i Steinhovdenområdet hadde gjerne båt liggjande i Sandvika, eller dei hadde avtale om lån av båt. Dette var praktisk, for ofte skulle Steinhovdingane lenger enn til Sandvik, gjerne vidare til Bjørnset eller Brandsøy.

Holmesund var lenge handelsstad, og det var ikkje uvanleg at ved behov gjekk sandvikarane skogsvegen dit for å gjere sine innkjøp.

Elles var stien mykje nytta ved ulike former for samkvem mellom folk. Dette kunne vere besøk av slekt og vener. Elles kunne folk på den måten kome saman i foreiningar eller ved enda meir festlege høve, som t.d. 17. mai feiring.

I 1930-åra kom det opp ein danseflake mellom Høyvika og Steinhovden. Den vart kalla Haukereiret. Sandvikarane tok gjerne turen til Høyvika på dans sundagskveldane sommarstid.

Ofte var dansen alt i gong lenge før dei kom fram. Det var utvilsamt stemningsfullt for fylgjet da dei kunne høyre lyden av vakker trekkspelmusikk som lydde utover dei skogkledde åsane.

Laurdag ettermiddag 8. november 2008 tok eg turen frå Høyvik til Sandvika.

I dag er det mest praktisk å ta skogsvegen opp frå Høyvika. Vegen følgjer omlag same trasé som stien gjorde i gamle dagar. Like oppi skogbrynet ligg Jonasmyra.

Her er det kjekt å helse på hestane, og andre husdyr for den saks skuld.

Skogsvegen som snor seg oppover er av god "joggesko-standard", men turgåarar må forsere eit par pøyler. Det er uproblematisk berre å gå rundt.

Først når skogsvegen tek slutt og endrar karakter til sti, vert det litt vanskeleg å finne fram.

(Her har vi eit merkingsarbeid føre oss.)

Før vi går nedover skråninga mot dalen aust for Sandvikbygda, bør ein ta seg god tid å sjå austover mot Høyvikvatnet (øverste bilde). Gå med fordel oppå berget akkurat på kanten mot dalen. Vi får Mannen og Håsteinen i bakgrunnen av vatnet og skogane.

Dette området var vel "bjørnens rike" nokre få haustmånader i fjor.

Stien ned i dalen (nederste bilde) ber mykje historie i seg. Stig difor aktsamt på desse steinane.

Troll og dinosaurar finst her ikkje, trur eg.
Stien nede i dalbotnen følgjer elva vestover. Følg helst stien som går tett ved foten av søre Sandvikfjellet.

På min tur var her nesten trollsk stemning med lydar av mange slags dyr og fuglar i skogen.

Akkurat denne laurdags ettermiddagen møtte eg tre ulike følgje med hjort. Dei fleste fôr av garde, men ei kolle blei ståande og veksle blikk med meg i eit minutts tid. Ho lurte vel på kva det var slags kar som stod så urørleg og såg tilbake.

Etter kvart vil stien bringe deg vestover og til slutt skrå ned mot det søraustre gardsbruket i Sandvika.

Jarle N.

PS. Det nyskipa turlaget i bygda vil kunne gje deg eit plastlaminert kartutsitt over denne turen.